Inspirert og takknemlig etter nok en fantastisk retreat i Nyksund!
Når jeg inviterer til ei hel helg med yoga her ute ved “verdens ende” er det alltid like spennende å se hvem som dukker opp – hvem finner veien helt ut til havgapet denne gangen? Ingen helg blir lik, for rommet skapes og farges av hver enkelt som har tatt Valget om å delta.
Jeg sitter alltid igjen med en følelse av å være uendelig priveligert som får lov til å invitere mennesker ut til Nyksund, inn i yogarommet. Å gjøre rommet klart og legge ut mattene fredag kveld er som å dekke til fest!
En av overskriftene for denne helgen ble hvordan vi kan skape rom og plass i kroppen, og slik sett favne inn hele oss. Alle sidene, hele spekteret. Yogaøvelsene tøyer og strekker oss, utvider spillerommet slik at det blir luft og plass til de ulike valørene – de sterke stemmene (eller musklene?), og de mer hviskende (“du er nå kommet til en muskel som ikke er i bruk?”). Plass og rom til hele kroppen; alt det vi er fornøyd med, som kjennes sterkt og fundamentert – og alt som vi helst skulle forandret, tatt bort, byttet ut.
Evner vi å ønske velkommen hele kroppen, akkurat slik den er idag? Hele oss, akkurat slik vi er i dag? Mennskene har strevd med denne utfordringen til alle tider. Rumis dikt fra 1200-tallet gir like stor gjenklang for oss som lever i det 21.århundre.
Gjestehuset
Å være menneske er å være et gjestehus
Hver morgen en ny ankomst
En glede, en tristhet, en smålighet
en brå bevissthet kommer
som en uventet gjest
Ønsk dem velkommen og ta i mot dem alle!
Selv om de er en flokk av sorger
som kraftfullt feier huset ditt tomt
for møbler,
likevel, behandle hver gjest med respekt
det kan være at han rydder plass i deg
for en ny glede
Den mørke tanken, skammen, ondskapen
møt dem leende i døren
og inviter dem inn
Vær takknemlig for hvem som enn kommer
for hver og en av dem har blitt sendt
som en veiviser fra det fjerne
– Rumi (persisk dikter, 1207 – 1273)
