nyhetsbrev

Jorda rører på seg – igjen. Bølgene som slår inn over Japan har vært en inspirasjon for denne ukas yogaklasser. En påminnelse om vår sårbarhet, og vår menneskelighet. I yogarommet er ditt utpust sidemannens neste innpust. Det foregår en konstant utveksling av energi mellom oss. Helt fysisk, og på alle andre plan. Og enten vi liker tanken eller ikke; mellom oss er det en usynlig forbindelse, vi er uløselig knyttet sammen, i kraft av vår menneskelighet. I yogarommet, i livet utafor yogarommet. På et litt større plan er vårt utpust Japans neste innpust.

Å velge perspektiv er en viktig og nyttig egenskap. Vi er alltid oss selv nærmest. I yogarommet oppfordrer jeg ofte til å gå inn i opplevelsen av deg selv, bebo deg selv fra innsiden. Dette perspektivet er nødvendig – til sin tid. Men å være menneske handler også om forbindelsene rundt oss; til menneskene, naturen, jorda. Se oss selv som del av den helheten som omgir oss. Beholde følelsen av å være bebodd på innsida, men samtidig kjenne koblingen til verden rundt oss.

Albert Einstein tenkte store tanker og etterlot seg mer enn relativitetsteorien. I et brev til en fortvilt far som sørger over tapet av datteren sin, skriver han:

“A human being is a part of the whole, called by us “Universe”, a part limited in time and space. He experiences himself, his thoughts and feelings as something separated from the rest — a kind of optical delusion of his consciousness. This delusion is a kind of prison for us, restricting us to our personal desires and to affection for a few persons nearest to us. Our task must be to free ourselves from this prison by widening our circle of compassion to embrace all living creatures and the whole of nature in its beauty. Nobody is able to achieve this completely, but the striving for such achievement is in itself a part of the liberation and a foundation for inner security.”

I dag kjenner jeg en ydmykhet for å igjen våkne opp til en ny dag, på en fredelig flekk av jorda. Takknemlighet for å få lov til å gå mine skritt over denne uendelige vakre, blå planeten. Akkurat her, akkurat nå. Sammen med alle de andre menneskene som går sine skritt over jorda.

Som yogalærer får jeg ofte spørsmålet: “hvor mange timer yoga trener du i uka?” Svaret blir som regel ikke helt det spørsmålsstilleren forventer; jeg kan ikke tallfeste antallet timer jeg trener yoga pr uke. Yogaøvelser på matta, vel og bra, og forsåvidt lett å måle i antall minutter og timer . Men svaret er for meg mer sammensatt enn som så. For hva med alle de bevegelsene jeg gjør av matta – de som utgjør mesteparten av dagen min, livet mitt?

Min daglige utfording til meg selv er å putte pust og bevissthet inn i alle bevegelser. Og inn i alle mellomrom uten ytre bevegelse.

Denne formelen hjelper meg til å huske på at det igrunn er latterlig enkelt (enkelt, ja- men ikke nødvendigvis alltid lett å gjennomføre): Pust + Bevissthet = Yoga.

Misforstå meg rett: dette er ingen oppfordring om å slutte å rulle ut yogamatta. (Jeg forsøker da vel ikke å gjøre meg selv arbeidsledig – iallefall ikke helt enda?) De fysiske yogaøvelsene er uovertruffne. Med bevissthet og god veiledning er yoga en av de mest effektfulle og minst skadeutsatte treningsformene som fins. Leddene trenger oljing, og musklene trenger en sunn grad av belastning. Og ikke minst gir yogaøvelsene hodet og hjertet uvurderlig drahjelp for å finne en tilstand av nærvær og indre ro. Men utfordringen blir, i tillegg til yogaprakisen på matta, å etterhvert la Yoga være en kvalitet som er med oss gjennom hele dagen, gjennom hele uka.

Det handler ikke alltid om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det vi gjør. Alle arenaer, alle aktiviteter, kan bli vår yoga. Det er gode nyheter det!

Et lite apropos:

Jeg har et “tidligere liv” som musiker. Sist uke tok jeg helt fri fra yogakursene, og fikk bruke ei hel arbeidsuke på musikalsk samspill og konsertproduskjon med mine 2 fantastiske medmusikanter (- som faktisk også er mine yogalærerkollegaer!) i trioen 3D. Det er interessant å ferdes på gamle areaer, men med helt ny bevissthet. For meg handler det om å utforske hvordan musikken nå også kan ha en yogakvalitet. Hvordan tonene – og stillheten mellom dem – kan gjennomsyres av pust og bevissthet. Resultatet? En opplevelse av større ro, lavere tyngdepukt, mer tilstedeværelse – og ikke minst: mer Moro. Og om jeg skal si det sjøl: 2 fantastiske konserter, både for oss 3 på scenen og for de i salen. Forskningsprosjektet med musikken som yoga fortsetter, og heldigvis fins det alltid mer å hente!

3D i fri dressur, Nyksund august 2009. Slik kan det altså se ut når 3 musikere/yogalærere holder konsert! F.v. Synne Meland, Kristine Klubben og Marit Nygård. (foto: Egil Enåsen)

Hvor mange ganger har vi tenkt at nå – NÅ! – skjønner jeg, vet jeg, har jeg oversikt og kontroll på Livet mitt? For så å oppleve at alt vi trodde vi visste, skjønte, følte – faller fra hverandre.

De første ukene av det nye året har inneholdt hele spekteret for meg. Det er morsomt med ord. Noen ganger flyter de forbi oss, rører ved overflaten, men stikker ikke dypt nok til at vi føler oss beveget av dem – dyttet eller flyttet på. Andre ganger kan de samme ordene skape en stor resonnans, en saftig og øredøvende gjenklang i oss — vi føler oss sett, møtt, tilkoblet.

Pema Chödröns lille bok har vært med meg de siste ukene, og disse ordene klinger for meg i dag, skjørt og sant:

WHEN THINGS FALL APART

Things falling apart is a kind of testing and also a kind of healing. We think that the point is to pass the test or to overcome the problem, but the truth is that things don´t really get solved. They come together and they fall apart. Then they come together again and fall apart again. It´s just like that. The healing comes from letting there be room for all of this to happen: room for grief, for relief, for misery, for joy.

Vi ruller ut yogamatta, for igjen å la ting falle fra hverandre, strekke oss mot nye høyder, ydmykt plukke vekk alt vi trodde vi visste: om oss selv, om verden rundt oss – og om styrken i den innerste, tverrgående magemuskelen.. (det viser seg av en eller annen merkelig grunn at den ofte er MYE sterkere enn vi tror..!)

Så avslutter vi igjen økta med å legge oss ned i avspenning; spenne av inn i hele det spekteret som er oss: alt det som vet, er stødig og solid – og alt det som vakler, mister fotfestet, ikke vet. Og vi forsegler oss selv akkurat slik vi er, der og da. Med eller uten 2 streker under svaret.

Å være en myk trafikant gjennom livet er og blir en forunderlig ferd. Måtte det aldri bli så stødig og sikkert i oss at vi ikke gir rom for å vakle, snuble og til og med falle fra hverandre. Og slik finne veien hjem til oss selv – igjen og igjen.

God Søndag!

Godt Nytt År!

Tilbake i det magiske, vinterlige nord – etter et nydelig avbrekk i en helt annen verden. Nytt år gir Nye muligheter. Lov til å bestemme seg på nytt. Sette mål, rydde i skapet, gjøre opp status. Jeg fikk en mail nå på nyåret fra ei god venninne, hvor hun delte noen av sine overskrifter for det nye året:

Slipp sensuren litt, ikke vær så passelig dose, vær nysgjerrig på andre mennesker, spør, fortell, by på deg selv, lev, elsk og LE!

Jeg sender overskriftene videre – til meg selv, og til alle som trenger disse påminnelsene. Og denne lille teksten kom jeg over idag – tanker som kan klinge inn i de nye, ubrukte dagene som venter oss?

EVERYTHING HAS TO GO

“All of us are like eagles who have forgotten that we know how to fly. The teachings are reminding us who we are and what we can do. They help us notice that we´re in a nest with a lot of old food, excrement, and stale air. From when we were very young we´ve had this longing to see those mountains in the distance and experience that big sky and the vast ocean, but somehow we got trapped in our nest, just because we forgot that we knew how to fly. We are like eagles, but we have on underwear and pants and shirt and socks and shoes and a hat and coat and boots and mittens and an iPod and dark glasses, and it occurs to us that we could experience that vast sky, but we´d better start taking off some of this stuff. So we take off the coat and the hat and it´s cold, but we know that we have to do it, and we teeter on the edge of the nest and we take off. Then we find out for ourselves that everything has to go. You just can´t fly when you are wearing socks and shoes and coats and pants and underwear. Everything has to go. “

Pema Chödrön

..legge fra oss iPoden og de mørke solbrillene og spre vingene? GOD tur ( – med litt mindre håndbagasje?) inn i 2011!

“Snøen faller,
hvert flak er på det stedet
det skal være”

fra Zen

Jeg pakker sammen en fantastisk flott yogasesong – alle gode øyeblikk tar jeg med videre i sekken. Tusen takk til hver og en av dere som jeg har fått dele tid med denne yogahøsten – og dette yogaåret!

Jeg
har planer om å bruke mellomrommet godt – og er klar med ny
inspirasjon og nye triks i yogabagen til oppstart av ny sesong i
januar. Gleder meg allerede til å åpne den pakken!

Nyt Mellmorommene i ukene som kommer. De fins der!
Går jula avgårde med deg: lytt til pausen mellom utpust og innpust.

Vel møtt til både nye og gamle yogavenner i 2011!

🙂 Marit

Gamlegutta får sagt det. Og det er en grunn til at klassikere blir Klassikere. Hør bare her:

Until one is committed, there is hesitancy, the chance to draw
back, always ineffectiveness concerning all act of initiative and
creation.

There is one elementary truth the ignorance of
which kills countless ideas and splendid plans: that the moment one
definitely commits oneself, then providence moves too.

All sorts of things occur to help one that would never otherwise
occured. A whole stream of events issues from the decision, raising in
one´s favor all manner of unforeseen incidents and meetings and
material assistance which no man could have dreamed would have come his
way.

Whatever you can do or dream you can, begin it.

Boldness has genius, power and magic in it. Begin it now.

GOETHE

Stormen slo inn over kysten sist mandag – hustak og fotballmål føyk, folk satt værfast på gal side av brua. På den lokale nettavisen opplyste de om at alle måtte “huske å bardunere fast løse gjenstander på eiendommen”.
Jeg tenker at vi av og til glemmer at vi selv er slike “løse gjenstander”, og trenger å bardunere oss fast når hverdagsstormene kommer.

Det har skjedd mye med språket vårt de siste årene, ord som før var diffuse og forbehold spesielt innvidde er nå blitt del av dagligtalen Ett eksempel er jording.

Og jording er nøkkelen til suksess – både på matta og i livet. Det er som å plugge inn stikkontakten og la kroppen lades. Alt fungerer mye bedre med kontakten plugget inn! (..Kanskje har du erfart dette med elektriske apparater også..?).

Vi tilbringer mye av livet vårt i hodene våre. Jording handler om å flytte oppmerksomheten ned i kroppen, kjenne på hvordan det er å leve livet derfra. Yoga er en fin måte å øve opp bedre bakkekontakt.

Utforsk jordinga di på en enkel måte:

– Stå med parallelle føtter, hoftebreddes avstand.
– Bøy litt i knærne, og kjenn 3 punkter under fotsålene dine: senter av hælen, stortåballen og lilletåballen (ikke putene under selve tærne).
– Løft tærne dine!
– Trykk ned gjennom de 3 punktene, fremdeles med bøyde knær. Kjenn om du kan ha “lik ladning” under begge fotsålene. Skyv fra, og langsomt rett ut knærne.
– Sett tærne ned.
– Pust inn, kjenn på bakkekontakten.

GJenta gjerne flere ganger, og bruk teknikken når du kjenner at hodet “går avgårde med deg”. Jording skaper ro – og gjenoppretter summetone ned i kroppen.

God utforskning! 🙂

En nydelig retreathelg er over – tusen takk til dere som kom og delte rommet denne gangen! Å invitere til ei hel helg med yoga er en stor luksus – masse tid til fordypning og forskning.

Alt vi møter forandrer oss – vi slipes og formes av menneskene og erfaringene. Ei helg i yogarommet Forandrer. Jeg kjenner undring, takknemlighet, inspirasjon – og sabla støle bakben! 🙂