nyhetsbrev

Haglstorm, regnbyger og sol om hverandre – typisk nordnorsk VÅR med andre ord? Påskens prosjekt ser i år ut til å handle mindre om appelsin, skiturer og påskesol – og desto mer om støvklut, grønnsåpevann og skikkelig bra innevær. Iallefall her i huset! Og det er faktisk helt ok og ganske fantastisk.

Det er noe yogisk ved det å gå løs på en slik total endevendelse av huset. Hver gjenstand tas frem, tørkes, og vurderes; skal du bli med meg videre, eller er vår tid sammen forbi? Tingene som definerer oss, forteller historier om oss, står der som tause vitner om hvem vi er – eller kanskje mer om hvem vi har vært?

Jeg bruker tid og bevissthet i prosessen. Og kjenner på en respekt og takknemlighet for hver eneste en av disse mer eller mindre betydelige gjenstandene som rammer inn hverdagslivet mitt. Så velger jeg; utgått på dato, eller fremdeles noe jeg skal ha med meg videre?

Her kan ordene til yogalegende Vanda Scaravelli (fra hennes enkle, vakre bok “Awakening of the spine”) være til hjelp:

“We defend our posessions against others, we are afraid to lose them, to be invaded. We hold on to illusions, ideas, ideals. After all, when we die we leave everything and when we arrive we have nothing. Why make so much fuss about it? Let us be simple, let us follow things without sticking to them”.

I yogaklassene hører jeg meg selv ofte snakke om å puste ut det som er utgått på dato, puste inn det som er her & nå; nye muligheter, ny energi. Pusten i seg selv er som en indre vårrengjøring – eller ei ordentlig omkalfatring, på godt gammeldags nordnorsk. Her ligger det stor forandringskraft!

<www.synonymer.no oppgir følgende synonymer for omkalfatring: andre boller, avveksling, bytte, en annen dans, endring, epokeskifte, forandring, forbedring, forskjell, forvandling, hamskifte, kuvending, metamorfose, modifikasjon, modifisering, mutasjon, nyordning, ombytte, ombytting, omstilling, paradigmeskifte, reform, rettelse, skifte, snuoperasjon>

Forandringskraft ligger det også i å ta en ordentlig titt på smerter, stivheter, “murringer” i kroppen. En helt vanlig dag flyttet smerten inn i hofta; ble en del av den jeg er. Hvor kom den fra? Hvorfor ble den værende? Er det mulig å kunne langsomt begynne å løsne på den – si takk for nå?

I smertebehandling innen yogaterapi snakker vi om å ikke nødvendigvis slutte med gamle bevegelsesmønstre, men simpelthen gi kroppen et nytt alternativ. Et alternativ som generer mer balanse, mer flyt, mindre smerter. Kroppen vil begjærlig gripe muligheten – dersom vi serverer den!

De bevegelsesmønstrene som skapte smerte og ubalanse vil alltid være en del av oss; kroppen husker alt, det sitter i cellene. Men mønstrene kan deaktiveres, legges i dvale – slik at nye i sin tur kan aktiveres. Slik går dansen – den stadige omkalfatringen i kroppen.

Vårrengjøringen fortsetter på alle plan – i huset som er hjemmet mitt, og i kroppen som jeg bor i. Følelsen av luft, gjennomstrømning og pusterom i og rundt meg er ferskvare. Støvet vil legge seg igjen, stivheten vil snike seg inn i kroppen igjen. Men gleden ved å ta fatt igjen er halve moroa, og noe skal vi jo tross alt drive med, her nede på jorda?

Fortsatt god påske! 🙂

Inspirert og takknemlig etter nok en fantastisk retreat i Nyksund!

Når jeg inviterer til ei hel helg med yoga her ute ved “verdens ende” er det alltid like spennende å se hvem som dukker opp – hvem finner veien helt ut til havgapet denne gangen? Ingen helg blir lik, for rommet skapes og farges av hver enkelt som har tatt Valget om å delta.

Jeg sitter alltid igjen med en følelse av å være uendelig priveligert som får lov til å invitere mennesker ut til Nyksund, inn i yogarommet. Å gjøre rommet klart og legge ut mattene fredag kveld er som å dekke til fest!

En av overskriftene for denne helgen ble hvordan vi kan skape rom og plass i kroppen, og slik sett favne inn hele oss. Alle sidene, hele spekteret. Yogaøvelsene tøyer og strekker oss, utvider spillerommet slik at det blir luft og plass til de ulike valørene – de sterke stemmene (eller musklene?), og de mer hviskende (“du er nå kommet til en muskel som ikke er i bruk?”). Plass og rom til hele kroppen; alt det vi er fornøyd med, som kjennes sterkt og fundamentert – og alt som vi helst skulle forandret, tatt bort, byttet ut.

Evner vi å ønske velkommen hele kroppen, akkurat slik den er idag? Hele oss, akkurat slik vi er i dag? Mennskene har strevd med denne utfordringen til alle tider. Rumis dikt fra 1200-tallet gir like stor gjenklang for oss som lever i det 21.århundre.

Gjestehuset

Å være menneske er å være et gjestehus
Hver morgen en ny ankomst

En glede, en tristhet, en smålighet
en brå bevissthet kommer
som en uventet gjest

Ønsk dem velkommen og ta i mot dem alle!
Selv om de er en flokk av sorger
som kraftfullt feier huset ditt tomt
for møbler,

likevel, behandle hver gjest med respekt
det kan være at han rydder plass i deg
for en ny glede

Den mørke tanken, skammen, ondskapen
møt dem leende i døren
og inviter dem inn

Vær takknemlig for hvem som enn kommer
for hver og en av dem har blitt sendt
som en veiviser fra det fjerne

– Rumi (persisk dikter, 1207 – 1273)

Jorda rører på seg – igjen. Bølgene som slår inn over Japan har vært en inspirasjon for denne ukas yogaklasser. En påminnelse om vår sårbarhet, og vår menneskelighet. I yogarommet er ditt utpust sidemannens neste innpust. Det foregår en konstant utveksling av energi mellom oss. Helt fysisk, og på alle andre plan. Og enten vi liker tanken eller ikke; mellom oss er det en usynlig forbindelse, vi er uløselig knyttet sammen, i kraft av vår menneskelighet. I yogarommet, i livet utafor yogarommet. På et litt større plan er vårt utpust Japans neste innpust.

Å velge perspektiv er en viktig og nyttig egenskap. Vi er alltid oss selv nærmest. I yogarommet oppfordrer jeg ofte til å gå inn i opplevelsen av deg selv, bebo deg selv fra innsiden. Dette perspektivet er nødvendig – til sin tid. Men å være menneske handler også om forbindelsene rundt oss; til menneskene, naturen, jorda. Se oss selv som del av den helheten som omgir oss. Beholde følelsen av å være bebodd på innsida, men samtidig kjenne koblingen til verden rundt oss.

Albert Einstein tenkte store tanker og etterlot seg mer enn relativitetsteorien. I et brev til en fortvilt far som sørger over tapet av datteren sin, skriver han:

“A human being is a part of the whole, called by us “Universe”, a part limited in time and space. He experiences himself, his thoughts and feelings as something separated from the rest — a kind of optical delusion of his consciousness. This delusion is a kind of prison for us, restricting us to our personal desires and to affection for a few persons nearest to us. Our task must be to free ourselves from this prison by widening our circle of compassion to embrace all living creatures and the whole of nature in its beauty. Nobody is able to achieve this completely, but the striving for such achievement is in itself a part of the liberation and a foundation for inner security.”

I dag kjenner jeg en ydmykhet for å igjen våkne opp til en ny dag, på en fredelig flekk av jorda. Takknemlighet for å få lov til å gå mine skritt over denne uendelige vakre, blå planeten. Akkurat her, akkurat nå. Sammen med alle de andre menneskene som går sine skritt over jorda.

Som yogalærer får jeg ofte spørsmålet: “hvor mange timer yoga trener du i uka?” Svaret blir som regel ikke helt det spørsmålsstilleren forventer; jeg kan ikke tallfeste antallet timer jeg trener yoga pr uke. Yogaøvelser på matta, vel og bra, og forsåvidt lett å måle i antall minutter og timer . Men svaret er for meg mer sammensatt enn som så. For hva med alle de bevegelsene jeg gjør av matta – de som utgjør mesteparten av dagen min, livet mitt?

Min daglige utfording til meg selv er å putte pust og bevissthet inn i alle bevegelser. Og inn i alle mellomrom uten ytre bevegelse.

Denne formelen hjelper meg til å huske på at det igrunn er latterlig enkelt (enkelt, ja- men ikke nødvendigvis alltid lett å gjennomføre): Pust + Bevissthet = Yoga.

Misforstå meg rett: dette er ingen oppfordring om å slutte å rulle ut yogamatta. (Jeg forsøker da vel ikke å gjøre meg selv arbeidsledig – iallefall ikke helt enda?) De fysiske yogaøvelsene er uovertruffne. Med bevissthet og god veiledning er yoga en av de mest effektfulle og minst skadeutsatte treningsformene som fins. Leddene trenger oljing, og musklene trenger en sunn grad av belastning. Og ikke minst gir yogaøvelsene hodet og hjertet uvurderlig drahjelp for å finne en tilstand av nærvær og indre ro. Men utfordringen blir, i tillegg til yogaprakisen på matta, å etterhvert la Yoga være en kvalitet som er med oss gjennom hele dagen, gjennom hele uka.

Det handler ikke alltid om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det vi gjør. Alle arenaer, alle aktiviteter, kan bli vår yoga. Det er gode nyheter det!

Et lite apropos:

Jeg har et “tidligere liv” som musiker. Sist uke tok jeg helt fri fra yogakursene, og fikk bruke ei hel arbeidsuke på musikalsk samspill og konsertproduskjon med mine 2 fantastiske medmusikanter (- som faktisk også er mine yogalærerkollegaer!) i trioen 3D. Det er interessant å ferdes på gamle areaer, men med helt ny bevissthet. For meg handler det om å utforske hvordan musikken nå også kan ha en yogakvalitet. Hvordan tonene – og stillheten mellom dem – kan gjennomsyres av pust og bevissthet. Resultatet? En opplevelse av større ro, lavere tyngdepukt, mer tilstedeværelse – og ikke minst: mer Moro. Og om jeg skal si det sjøl: 2 fantastiske konserter, både for oss 3 på scenen og for de i salen. Forskningsprosjektet med musikken som yoga fortsetter, og heldigvis fins det alltid mer å hente!

3D i fri dressur, Nyksund august 2009. Slik kan det altså se ut når 3 musikere/yogalærere holder konsert! F.v. Synne Meland, Kristine Klubben og Marit Nygård. (foto: Egil Enåsen)

Hvor mange ganger har vi tenkt at nå – NÅ! – skjønner jeg, vet jeg, har jeg oversikt og kontroll på Livet mitt? For så å oppleve at alt vi trodde vi visste, skjønte, følte – faller fra hverandre.

De første ukene av det nye året har inneholdt hele spekteret for meg. Det er morsomt med ord. Noen ganger flyter de forbi oss, rører ved overflaten, men stikker ikke dypt nok til at vi føler oss beveget av dem – dyttet eller flyttet på. Andre ganger kan de samme ordene skape en stor resonnans, en saftig og øredøvende gjenklang i oss — vi føler oss sett, møtt, tilkoblet.

Pema Chödröns lille bok har vært med meg de siste ukene, og disse ordene klinger for meg i dag, skjørt og sant:

WHEN THINGS FALL APART

Things falling apart is a kind of testing and also a kind of healing. We think that the point is to pass the test or to overcome the problem, but the truth is that things don´t really get solved. They come together and they fall apart. Then they come together again and fall apart again. It´s just like that. The healing comes from letting there be room for all of this to happen: room for grief, for relief, for misery, for joy.

Vi ruller ut yogamatta, for igjen å la ting falle fra hverandre, strekke oss mot nye høyder, ydmykt plukke vekk alt vi trodde vi visste: om oss selv, om verden rundt oss – og om styrken i den innerste, tverrgående magemuskelen.. (det viser seg av en eller annen merkelig grunn at den ofte er MYE sterkere enn vi tror..!)

Så avslutter vi igjen økta med å legge oss ned i avspenning; spenne av inn i hele det spekteret som er oss: alt det som vet, er stødig og solid – og alt det som vakler, mister fotfestet, ikke vet. Og vi forsegler oss selv akkurat slik vi er, der og da. Med eller uten 2 streker under svaret.

Å være en myk trafikant gjennom livet er og blir en forunderlig ferd. Måtte det aldri bli så stødig og sikkert i oss at vi ikke gir rom for å vakle, snuble og til og med falle fra hverandre. Og slik finne veien hjem til oss selv – igjen og igjen.

God Søndag!

Godt Nytt År!

Tilbake i det magiske, vinterlige nord – etter et nydelig avbrekk i en helt annen verden. Nytt år gir Nye muligheter. Lov til å bestemme seg på nytt. Sette mål, rydde i skapet, gjøre opp status. Jeg fikk en mail nå på nyåret fra ei god venninne, hvor hun delte noen av sine overskrifter for det nye året:

Slipp sensuren litt, ikke vær så passelig dose, vær nysgjerrig på andre mennesker, spør, fortell, by på deg selv, lev, elsk og LE!

Jeg sender overskriftene videre – til meg selv, og til alle som trenger disse påminnelsene. Og denne lille teksten kom jeg over idag – tanker som kan klinge inn i de nye, ubrukte dagene som venter oss?

EVERYTHING HAS TO GO

“All of us are like eagles who have forgotten that we know how to fly. The teachings are reminding us who we are and what we can do. They help us notice that we´re in a nest with a lot of old food, excrement, and stale air. From when we were very young we´ve had this longing to see those mountains in the distance and experience that big sky and the vast ocean, but somehow we got trapped in our nest, just because we forgot that we knew how to fly. We are like eagles, but we have on underwear and pants and shirt and socks and shoes and a hat and coat and boots and mittens and an iPod and dark glasses, and it occurs to us that we could experience that vast sky, but we´d better start taking off some of this stuff. So we take off the coat and the hat and it´s cold, but we know that we have to do it, and we teeter on the edge of the nest and we take off. Then we find out for ourselves that everything has to go. You just can´t fly when you are wearing socks and shoes and coats and pants and underwear. Everything has to go. “

Pema Chödrön

..legge fra oss iPoden og de mørke solbrillene og spre vingene? GOD tur ( – med litt mindre håndbagasje?) inn i 2011!

“Snøen faller,
hvert flak er på det stedet
det skal være”

fra Zen

Jeg pakker sammen en fantastisk flott yogasesong – alle gode øyeblikk tar jeg med videre i sekken. Tusen takk til hver og en av dere som jeg har fått dele tid med denne yogahøsten – og dette yogaåret!

Jeg
har planer om å bruke mellomrommet godt – og er klar med ny
inspirasjon og nye triks i yogabagen til oppstart av ny sesong i
januar. Gleder meg allerede til å åpne den pakken!

Nyt Mellmorommene i ukene som kommer. De fins der!
Går jula avgårde med deg: lytt til pausen mellom utpust og innpust.

Vel møtt til både nye og gamle yogavenner i 2011!

🙂 Marit

Gamlegutta får sagt det. Og det er en grunn til at klassikere blir Klassikere. Hør bare her:

Until one is committed, there is hesitancy, the chance to draw
back, always ineffectiveness concerning all act of initiative and
creation.

There is one elementary truth the ignorance of
which kills countless ideas and splendid plans: that the moment one
definitely commits oneself, then providence moves too.

All sorts of things occur to help one that would never otherwise
occured. A whole stream of events issues from the decision, raising in
one´s favor all manner of unforeseen incidents and meetings and
material assistance which no man could have dreamed would have come his
way.

Whatever you can do or dream you can, begin it.

Boldness has genius, power and magic in it. Begin it now.

GOETHE